Lars Dehli utforsker temaer som metakognitiv terapi, om jogging er en god idé når du er fyllesyk og om å falle for pasienter
Jonas Hansen Meyer: Jeg har forsøkt å skrive en bok som jeg selv kunne tenke meg å lese, for å si det med en utmerket klisjé
Hetebølgen fra 2018 og Oslo vests «kule» kokainbegeistring er noe av det som har inspirert Jonas Sundquists roman
– Daniel og jeg møttes i Oslo i 2019 og har vært gode venner siden det. Boka baserer seg i stor grad på vennskapet vårt
Selma Lønning Aarø: – Jeg har selv en mamma som er dement. Det å miste henne på denne måten er noe av det mest sjokkartede jeg har opplevd
Etter at debutromanen kom ut, ville Linda Sandbæk gjemme seg bort – redd for at den indre friheten hun har funnet, som hun kan skrive i, skulle forsvinne
Erik Nord fikk ideen til romanen etter å ha sett på noen tekster som hadde ligget et par tiår i skuffen
– Jeg opplever at skjønnlitteraturen er det eneste stedet der det går an å utforske det man ikke helt forstår, både om seg selv, og verden
Maria Kjos Fonn: – 1. januar i fjor satt jeg ved kjøkkenbordet, og min mann sa at jeg burde prøve å flytte romanen nærmere virkeligheten. Da løsnet det
Vegard Sæteren: – Jeg har nesten alltid jobba med folk som på forskjellige måter er i utsatte posisjoner
– Når jeg nå ser tilbake, føler jeg dette både har hatt innvirkning på de beste og verste periodene av livet mitt
Silje Ulstein: – Det som drev meg til å fortsette, var alltid hovedpersonen. Det føltes viktig å fortelle historien hennes
Jan Kjærstad: – Hvorfor ikke skrive en konvensjonell roman, tenkte jeg. Idiot. Hvorfor hele tiden denne trangen til å gjøre noe nærmest umulig?
– Å fininnstille humoren slik at den virker sammen med «dramaet» er mye av skriveutfordringen i en bok som denne
Rebecca Wexelsen: – Denne romanen er selvbiografisk. Selve ideen til å faktisk skrive den, var det kjæresten min som hadde
– Jeg vet ikke hvor jeg hadde vært i dag om jeg ikke hadde fått skrive ut denne sinte, uspiselige og skrøpelige karakteren
Andrea Bræin Hovig med metoo-roman: – Jeg ønsket å skrive fortellingen til et par av dem som tok avstand
Tormod Haugland: Eg skreiv omlag ti sider om dagen, eit tempo eg aldri har vore i nærleiken av tidlegare
Å bli 70 år gjorde noe med Ketil Bjørnstad: – Samfunnet forandrer seg med voldsom fart. Men finner jeg min egen plass i verden lenger?
Maren Skolem har skrevet en roman om tvangstanker og dating, om håp versus angst og kontroll versus hodeløs forelskelse
– De ambivalente følelsene er kanskje tabubelagte etter forelderens død. Men de er der, høyst reelle, og trenger å utsies og kjennes på
– Kuren har vært innspill fra venner, fra redaktøren min, arbeidet mitt som kritiker – og den litteraturen jeg selv har lest
I romanen utforsker Truls Unholt hvordan han har blitt den han er for å finne ut mer om hva et menneske er
– Det er gøy å skrive ut digresjoner. Så får heller redaktøren piske meg tilbake på den smale sti. «Dette er ikke av interesse for leseren», pleier hun å si
Edy Poppy begynte å skrive romanen da hun var trettisyv år, singel for første gang siden hun var sytten. Og barnløs.
– Hadde det ikke vært for at redaktøren min forventa å få en bok, hadde jeg sikkert sittet der oppe fortsatt, på skriverommet, vill i blikket
– Jeg opplevde mange eldre som var fortvilet og engstelige for å dø, samtidig som jeg ikke hadde tid til å sitte ned og snakke med dem
Kristin Vego: Jeg begynte å skrive denne kjærlighetshistorien, der en kvinne har mistet mannen sin, det året jeg giftet meg
En roman om reality-tv-sjangeren, om ensomhet og om hvem som skal være publikum når alle står på scenen
